Vêret – eit demokratisk problem
Lokalvalkampen er i ferd med å kome i gang. Snart står ein
skare nye og håpefulle fram og vil ha fullmakt til å navigere oss trygt gjennom
den ureine lokalpolitiske skjergarden. Nåja. Nye og nye. Det er vel med politikken
som med nymånen. Det blir vel den same gamle.
Utfordringane i
politikken er talrike som sandkorn på havsens botn og friske pengar er ikkje til
å finne. Dei fleste vegrar seg for politisk ansvar. Demokratiet er under press.
Og vêret blir villare
og villare. Dei danske statsvitarane Søren Damsbo-Svendsen og Kasper Møller har
i tidsskriftet Electoral Studies gjort ein analyse av den politiske effekten av
vêret på valdagen. Dei har gått inn i 34 ulike studiar av samanhengen mellom vêr
og valdeltaking i ei rekkje demokratiske land. Resultatet er som venta: Er det
regn og ruskevêr, så vel fleire sofaen. Men ikkje i Noreg. Her i Annleislandet er
det fleire som møter opp for å velje når det regnar enn når sola skin.
Uvêrsdemokratar
Ja, er det ikkje det vi alltid har sagt: Vi norske er mønster-borgarar.
Vi kan slå oss på brystet og seie at «det finst ikkje dårleg vêr, berre dårlege
klær». Vi står fram som heroiske demokratar som kjempar oss fram gjennom storm
og uvêr og over hav og vidde for å gjere vår borgarplikt. Viss det ikkje det skulle
vere sol då, naturlegvis. Men det er jo så sjeldan.
Skulle vi bry oss om regn, hadde vi knapt kome oss utanfor
døra. Regn veit vi korleis vi skal takle. Vi brukar bilen som paraply og har
solide allvêrsjakker. OK, kanskje tenkjer vi også: «Det regnar, så vi kan like
godt gå å røyste. Dagen er øydelagt likevel». Men vi gjer vår plikt. Nede i
Europa er situasjonen ein annan. Der fører krappe regnbyer til unntakstilstand og
folk må halde seg heime for å reinske takrenner eller ause symjebassenget.
Men det er ei gruppe som skil seg ut her i landet: Norsk
ungdom oppfører seg som utlendingar. For det første er dei i større grad
heimesitjarar enn godt vaksne. Og regnar det, skulkar endå fleire. Korleis skal
det gå? Det er trass alt eit prioritert politisk mål å få fleire unge til
urnene. Kanskje bør vi leggje valdagen til den tid på året der sjansen er
størst for at sola skin. Det er dei unge som er framtida. Då får det ikkje
hjelpe om fleire av oss gamlisar blir sofaveljarar.
Vêravhengig
Framleis er det mangt
som forskarane ikkje kan svare på. Korleis påverkar regn og sol kva vi gjer med
valsetelen før vi puttar han i urna? Det er lett å gløyme å dele ut stemmetillegg
eller utøve taktisk stemmegiving når sola steikjer og det alt er fyr på grillen
heime. Eit demokratisk problem er det også om sol og regn appellerer ulikt til
ulike parti. Ein regnskur eller ei solbye på valdagen kan bety vinn eller
forsvinn for dagens ordførar. Kanskje er høgrefolk i småsko og kardigan meir redde
for å gå til val når det regnar enn senterpartiveljarane i Felleskjøpet sine grøne
støvlar og overallar.
Derimot kan vi rekne med at dei handlekraftige karane med
hjelm og sjølvlysande termodressar som flyttar rundt på Moder jord heile
dagane, tek styggevêret på strak arm. Kanskje røystar dei Frp. Venstrefolk er
individualistiske butikkfolk eller lærarar, som er vidopne for kva det skal
vere reint politisk, men kanskje ikkje for styggevêr. KrF- og SV-folk er vane
med motbør. Det går til atters med oppslutninga, men dei gjenlevande møter i
alle fall tappert fram ved urnene. Veljarane frå Arbeidarpartiet har det
kanskje litt for lunt i produksjonshallane på Ekornes og Stabburet og likar ein
tur i regnet til vallokalet slik at dei ikkje sovnar til Dagsrevyen.
Eller kanskje ikkje. Dette er hypotesar. Vi seier det slik
alle forskarar avsluttar sine innlegg med: Her må det meir forsking til. Viss
ikkje, har vi eit demokratisk problem.
Kommentarer
Legg inn en kommentar