Nytt bibliotek i Sykkylven
Eg hadde akkurat
gitt ut bok og kom stolt og opprømt inn i ein bokhandel for å overlevere nokre
eksemplar til bokhandlaren bak disken.
Han titta opp på meg over brillene med gamle og trøytte auge: «Det er mange som
vil skrive. Det er ikkje så mange som vil lese», sukka han.
Det er den gamle historia: For lesaren er
ei god bok den billigaste hobbyen. For forfattaren den dyraste, skreiv
forfattaren Gabriel Lamb ein gong tilbake i litteraturens gullalder.
I dag er boklesing mest for nerdar og
gamlisar. Som meg. Det er sånne som meg som står fremst i klagekoret: Ungdommen
les ikkje bøker. Den mest spennande roman kan ikkje lenger konkurrere med Instagram
og Netflix. I staden for å lese ei fagbok når dei lurer på korleis ting heng
saman, så skaffar dei seg det dei synest dei treng frå ein tre minutts video på
Youtube.
Vi klagar
over foreldra som ikkje lærer ungane gode lesevanar. Og vi sukkar over ungane
som alt i ung alder sluttar å vere sjarmtroll og blir til skjermtroll.
Ekspertisen er bekymra: Born greier ikkje å konsentrere seg meir enn fem minutt
i gongen. Ja, vi hugsar naturlegvis at det var vanskeleg å sitje stille på
pulten i tre kvarter. No må lærarane både turne og stupe og levere oneliners
som ein standup-artist viss dei skal ha håp om å få elevane til å henge med i ein
heil skuletime. Dei skal ikkje berre
vere pedagogar. I tillegg til å vere sjelesørgjarar og psykologar, må dei også
vere underhaldningsartistar. Det er ikkje alle det fell heilt naturleg for.
Bibliotek er
for folk med leselyst og økonomisk sans. Det er ein sjeldan kombinasjon. Sykkylven har mange som forstår seg på
pengar. Vi imponerer med idrett og musikk. Men bokhandel er her ikkje grunnlag
for.
I gamle
dagar titta vi diskret på bokhyllene når vi kom heim til folk vi ikkje kjende. Det gav ein slags
peikepinn om kva slags menneske dei var. Folk flest kjøpte bøker. Etterpå
stilte dei dei ut i bestestova så alle skulle sjå. Det gjekk i leksikon og bygdebøker med gullskrift på ryggane og
Bokklubben Nye bøker, som alle kjøpte masse av fordi dei alltid gløymde å avbestille.
Vi var i prinsippet einige med Wergeland, som skreiv: «Bokhyllen er den
stige, hvorved du bliver din overmands lige. Her i bygda imponerer våre
overmenn oss med toppturar, syden-turar,
fine middagar og enorme flatskjermar i alle rom. Ingen viser skrytebilde av seg
sjølv med ei bok. Bokhyller i bestestova, det er rett og slett så utruleg
1998 at dei for lenge sidan har hamna i ein konteiner på Jarnes.
Eg må tilstå:
Eg samlar på bøker. Gjennom femti år har blitt ein del. No er kjellaren full og vi må vere kreative om
vi skal få plassert endå ei Billy-bokhylle til bøker vi truleg aldri kjem til å
lese igjen.
For oss bok-nerdar blir det liksom aldri nok. Ein
gong tråla eg antikvariata i bokbyen Fjærland. Og kven møtte eg der, med famna
full av litteratur? Nypensjonert bokhandlar Harald Giørtz frå Ålesund.
Men etter kvart
går ein seg vill i si eiga boksamling. Ikkje ofte – men av og til – har eg bruk
for ei av bøkene mine. Eg går ned kjellartrappa for å leite, men blir gåande å
bla i heilt andre bøker som eg nesten hadde gløymt. Det tek si tid. Til slutt
gir eg opp og lastar ned ei digital utgåve av boka er leita etter frå
Nasjonalbiblioteket sine nettsider.
Slik har det
blitt: Det vi er ute etter, er berre nokre tastetrykk unna. Men litteratur er oftast
best på papir. For ein boknerd er dette å rusle mellom bokreolar omtrent som å
vere på ein reunion-fest med gamle vener. Minnene strøymer på. Hei, Henrik Straumsheim, tenkjer vi med oss sjølve
og klappar han på bokryggen. Nei, men er det ikkje Arthur Klæbo: God kveld,
godt folk. Hei, Erica Jong og Hanne
Ørstavik. Og Hermann Starheimssæter og Vigdis Hjorth og ein hyllemeter Eldar
Høidal. Kjekt å sjå dokker. Og der er jammen meg Lett på døsa di, med
sjølvaste gamlelensmannen. Vi synest vi høyrer skratten hans frå boksidene.
Når dagens
mote sender private bokhyller med Ibsen
og Bjørnson og Kielland og Lie og alle banda av Norsk allkunnebok til
forbrenningsomnane, er det sanneleg bra vi har biblioteket. Viss litteratur
ikke fantes, ville mange tanker bli usynlige, skreiv forfattaren Lars
Saabye Christensen. Viss dei usynlege tankane vart ytra i sosiale media eller i
ein e-post – vil vi då nokon gong finne dei att ute i den såkalla skya?
Nokre spør:
Treng vi alle desse bøkene? Sjølv biblioteka kastar bøker når plassen er for
liten. Men dei greier å skaffe dei, viss nokon spør.
Du skal
ikkje lese for å sluke, men for å sjå kva du kan bruke, skreiv den snusfornuftige Henrik
Ibsen. Men kan ein vite kva ein kan bruke i ei bok før ein har i har slukt
henne?
Ei verkeleg god bok er ikkje ei vi les, det
er ei bok som les oss, skreiv ein ukjend skribent ein gong. Litteratur er kommunikasjon. Den gjer noko
med oss.
Eit danna
menneske er ein som har lese mykje, men gløymt det meste, noterte Georg Brandes. Det handlar
ikkje først og fremst om å hugse alle detaljar, men å hugse dei tankane som bøkene
framkalla i oss sjølve. Livet er ikkje ein
quiz.
Hysj!, sa
bibliotekarane i gamle dagar, viss nokon snakka og ikkje kviskra eller berre lo
litt av ei artig bok. Eg trur eg var 14 då eg avanserte frå skulebiblioteket
til Sykkylven bibliotek, ein gong rundt kambrium silur. Eg fann Sigmund Freuds
Seksualteorien. Bibliotekaren raskt boka raskt ut av hendene mine, såg brydd ut
og sa: Nei, dette er ikkje noko for deg!
Eg ser ikkje
heilt for meg at biblioteksjef Helen eller Manuel skal gjere noko slikt. Ikkje
hysjar dei så veldig heller. Vi tenkjer på biblioteket først og fremst som eit
lokale fullt av bøker. Biblioteket skal vere ein møtestad for all verdas
tankar. Ein stad der vi heilt gratis og attpåtil med gode hjelparar parat, kan kunne
fråtse i bøkenes verd.
Men eit moderne bibliotek skal også vere ein
møtestad for menneske. Her skal det vere forfattarbesøk, språkkafé, leksehjelp.
Her skal ein flyktning få låne datamaskin slik at han kan sende melding heim
til Ukraina eller Sudan. Her skal det debatterast, her skal unge og gamle møtast.
Her kan det bli diktopplesing, filmkveldar. Dette skal vere ein fristad for dei
som har blitt for gamle for SFO og for dei som kjenner seg for unge til å sitje
heime. Og det skal vere gratis. Heile tida.
Bibliotekvesenet
er no snart det einaste offentlege tilbodet som er heilt gebyrfritt. Her står
vi i eit flott og påkosta bibliotek. No må vi krysse fingrane for at kommunen greier
å følgje opp med innhald og stillingar. For
visjonane for biblioteket er store. Planane er mange. Det skal noko til.
Heldigvis
har vi ei bibliotek-lov her i landet. Men til sjuande og sist er det
politikarane som avgjer kvar pengane hamnar. Men om nokon av dei vil bruke
sparekniven, skal dei møte motstand. Vi lesehestar er glade i biblioteket vårt
og brukar det: Og vi er mange.
I fjor vart det lånt ut 11,2 millionar bøker
frå dei 365 folkebiblioteka her i landet. Vel ein tredel av alle nordmenn var
innom biblioteket i 2021.Det er ikkje verst no når alle seier at boka nesten er
død.
Vi ønskjer Sykkylven bibliotek lykke til. Tvi,
tvi!
(16.05.2023)
Kommentarer
Legg inn en kommentar